Saksøk en prinsesse

Prinsesse Märtha Louise er ute og rir igjen. Märtha Louise hevder visst nok at hun kan kommunisere med døde personer. I følge media tok prinsesse Märthas engleskole nylig betalt 1.540 kroner fra 250 tilstedeværende for å la dem kommunisere med døde personer.

Det blir nesten 400.000 raske kroner gjort på ett seminar. 

Didrik Søderling i Human-Etisk Forbund har selvsagt helt rett i at dette er «grov økonomisk utnytting». Dette er en kynisk utnytting av folks savn etter kjære personer de har mistet.

Skal Kongehuset drive med dette? Det spiller ingen rolle hva slags formelle status prinsesse Märtha Louise nå har som prinsesse. Kongehuset, landets siste formelle aristokrati, har spesielle privilegier og lever i sus og dus på fellesskapets regning fordi de har som jobb å representere land og folk. Det er her Märtha Louise feiler og bommer grovt. Dette er bare uverdig og eroderer kongehusets standing i folket.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Faksimile fra www.kongehuset.no

Men nok moral og moralske pekefingre. Her er det selvsagt også spennende juss. Døde personer, gjenferder og spøkelser er ingen spøk: En boligkjøper i Gudbrandsdal mente for en tid tilbake å forstå seg på spøkelser. Kjøperen nektet å overta og betale for huset, da han mente det var spøkelser og gjenferd der som selger burde ha opplyst om. Selgeren gikk sak og kjøperen tapte så englene sang i Nord-Gudbrandsdal tingrett.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Kanskje det var slik spøkelset i huset så ut?



Nord-Gudbrandsdal tingretts begrunnelse kan også prinsessen merke seg:

«Etter rettens vurdering kan det i utgangspunktet ikke være opplysningsplikt for en mulig omstendighet som det ikke en gang er allmenn aksept for at kan eksistere i det hele tatt. Noen tror på spøkelser - andre gjør det ikke.

Av hensyn til omsetningslivet bør det etter rettens syn være slik at en mangel ved en fast eiendom bør ha en viss etterprøvbarhet. En mangel etter loven bør fremstå som mer allmenn enn mulige fremtidige opplevelser hos enkelte personer. I vår sak kan ikke retten se at påstanden om mystiske hendelser i form av gjenferd etc. oppfyller kriteriene til å være en mangel ved eiendommen.»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)



Retten har talt. Poenget i saken var altså at spøkelsene i huset ikke kunne dokumenteres.

Anvendt på engleskolen: Den omstendighet at skolen hevder de kan hjelpe folk med å komme i kontakt med døde personer, kan neppe dokumenteres. Sagt med tingrettens ord, må engleskolens leveranse «ha en viss etterprøvbarhet». At man kan kommunisere med døde personer er i beste fall «en mulig omstendighet som det ikke en gang er allmenn aksept for at kan eksistere i det hele tatt».

Jeg tviler - mildest talt - meget sterkt på at Märtha Louise og engleskolens folk kan dokumentere evner og resultater i forhold til å kommunisere med døde personer. Tilhørerne har i så fall ikke fått det de kontraktsrettslig er blitt lovet. De burde da kunne reklamere på ytelsen og kreve alle pengene tilbake.

Dersom Engleskolen ikke leverer billettpengene tilbake, burde saken i neste omgang ligge usedvanlig godt til rette for å vurderes videreført som et «class action» mot Märtha Louises engleskole. Et «class action» er et gruppesøksmål der en gruppe personer i samme situasjon saksøker en annen part, typisk forbrukere som vil forfølge sammenliknbare krav mot en og samme leverandør av en vare eller tjeneste. Denne form for søksmål, som har vært allment kjent og benyttet i USA i lange tider, ble i 2008 også innført i Norge. For øvrig burde nå også Forbrukerrådet engasjere seg mot Märtas engleskole - det hadde vært hyggelig.

(Artikkelen fortsetter ikke under bildet.) 

Angivelig en dommer i en amerikansk class action-sak. Saksøkte ligger tynt an.

 

 



hits