POLITIET BRØT LOVEN I DOBBELTDRAPS-SAKEN

Avbildet: Politileder Terje Kaddeberg Skaar i Agder politidistrikt

 

ETTER DOBBELTDRAPET I KRISTIANSAND ble siktede - en gutt på 15 år - avhørt av politiet og «tilsto» uten at han var bistått av forsvarer.

Forsvareren som ble oppnevnte i ettertid, har protestert. Det har også Advokatforeningen.

Kristiansand-politiet slår imidlertid tilbake: Under siste pressekonferanse avfeide Terje Kaddeberg Skaar, sjef for Felles kriminalenhet i Agder all kritikk og fastslo at politiet ikke brøt loven.

Men stemmer dette? Gutten er godt under myndighetsalder, og har verken stemmerett, lov til å kjøre bil eller til å kjøpe alkohol. Videre er han også omtrent så ung det går an å være for å kunne pådra seg straffansvar: Den kriminelle lavalder i Norge er nettopp 15 år (straffeloven § 20).

Gutten har dessuten psykiske problemer og skal ha blitt overført til psykiatrisk sykehus etter avhøret. I tillegg er det selvfølgelig tale om en særdeles alvorlig straffesak. All mulig fornuft tilsier at gutten hadde et sterkt behov for forsvarer.

Skal ha takket nei til forsvarer

Tidlige avhør kan få stor betydning for utfallet av en alvorlig straffesak. Straffeprosessloven slår fast at siktede har rett til å la seg bistå av forsvarer ethvert trinn av saken, også i politiavhør.

Dette er imidlertid ikke det samme som plikt til å ha forsvarer. Etter straffeprosessloven kan avhøret fortsette uten forsvarer hvis siktede får valget og takker nei.

I Kristiansand-saken opplyser politiet at siktede, under avhøret skal ha takket nei, og politiet forsvarer på denne bakgrunn at man gjennomførte avhøret uten advokat.

All mulig fornuft tilsier at gutten hadde et sterkt behov for forsvarer.

At voksne personer velger bort forsvarer kan man akseptere. Men en gutt som aldersmessig ligger helt ned mot aldersgrensen for straffbarhet, med psykiske utfordringer og i en svært alvorlig straffesak? Det virker ikke riktig. Etter avhøret skal han blant annet ha blitt overført til psykiatrisk sykehus.

Politiet plikter også å respektere guttens rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Dette følger av både straffeprosessloven og menneskerettsloven.

Noe lignende skjedde i Tyrkia

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har tolket EMK artikkel 6 i en noe liknende sak som Kristiansand-saken, nemlig i Güveç mot Tyrkia i 2009(70337/01).

Også her hadde en 15 år gammel gutt - Oktay Güveç - uten forsvarerbistand blitt arrestert, avhørt og siktet i en meget alvorlig straffesak. Saken var meget tyngende for siktede, som også ble overført til psykiatrisk sykehus for undersøkelser.

Güveç påstod også andre brudd på sine rettssikkerhetsgarantier, og klaget på denne bakgrunn Tyrkia inn for EMD for brudd på sin rett etter EMK artikkel 6 til forsvarer og til en «fair trial».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tyrkia forsvarte seg på liknende måte som Kristiansand-politiet nå gjør: Güveç hadde visst nok blitt informert om grunnlaget for siktelsen og om sine straffeprosessuelle rettigheter til blant annet å velge advokat, og Tyrkia ser ut til å ha hevdet at Güveç hadde takket nei til advokat.

Myndighetene skal sikre mindreåriges mulighet

EMD gikk for sin del ikke inn på om Güvec var blitt spurt om han ønsket advokat, og om han i så fall avslo.

I stedet tok domstolen et mye mer prinsipielt utgangspunkt: Spørsmålet var, mente EMD, om den tyrkiske stat hadde lagt til rette for «the effective participation of a minor in his trial (...) «Effective participation» in this context presupposes that the accused has a broad understanding of the nature of the trial process and of what is at stake for him or her, including the significance of any penalty which may be imposed».

EMD fastslår altså her at politiet og andre myndigheter skal sikre at mindreårige har reell mulighet til å ivareta sitt tarv i saken basert på en bred forståelse av anklagen, prosessen og konsekvensene, herunder straffen man risikerer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg skaper rett.

Vanskelig å se at mindreårige har tilstrekkelig innsikt

Det er meget vanskelig å se at de to mindreårige - altså Güveç i Tyrkia og den siktede i Kristiansand - selv kan ha hatt tilstrekkelig innsikt i saken og saksgangen til å delta med «bred» forståelse, all den tid de stod uten advokat.

EMD oppstiller dermed her langt på vei en hovedregel om at mindreårige siktede generelt må bistås av forsvarer, iallfall i mer alvorlige saker.

EMDs konklusjon i saken kom i 2009. Domstolen mente at Tyrkia brøt EMK ved at Güveç ikke fikk advokatbistand, og EMD vektla interessant nok flere av de samme forhold som gjør seg gjeldende i Kristiansand-saken: «the applicant's young age, the seriousness of the offences with which he was charged, the seemingly contradictory allegations levelled against him». I tillegg vektla man også den siktedes psykiske tilstand.

I sum betyr dette at også siktede i Kristiansand-saken skulle ha vært bistått av advokat under avhøret.

Det er noe uklart om den siktede i Kristiansand var ifølge med sin mor i avhørsrommet. Uansett hadde 15-åringen ikke kvalifisert advokatbistand, og dette synes å være det avgjørende: I Güvec mot Tyrkia la nemlig EMD til grunn at Tyrkia brøt selv etter at Güvec fikk oppnevnt advokat. Dette skyldtes, ifølge EMD, at advokaten ikke gjorde jobben sin, hvilket understreker nødvendigheten av kvalifisert juridisk bistand til mindreårige siktede i alvorlige straffesaker.

I sum betyr dette at også siktede i Kristiansand-saken skulle ha vært bistått av advokat under avhøret.

Kristiansand-politiet på nivå med det tyrkiske politiet

Kristiansand-politiets arbeid synes altså her til dels å være på nivå med tyrkisk politi, og Tyrkia er ikke akkurat anerkjent for rettssikkerhet eller overholdelse av menneskerettigheter.

Konklusjonen er at Agder-politiet har brutt straffeprosessloven, menneskerettsloven og EMK artikkel 6. Hvilke konsekvenser kan dette få i Kristiansand-saken?

Noen vil kanskje hevde at straffesaken nå uansett er «klar». Politiet har blant annet nylig meddelt at det er funnet DNA-spor som knytter siktede til åstedet.

Konklusjonen er at Agder-politiet har brutt straffeprosessloven, menneskerettsloven og EMK artikkel 6.

Saken er absolutt ikke klar

Nei, saken er absolutt ikke klar, selv om det skulle bli fastslått at siktede påførte knivstikkene. Vidt forskjellige utfall står fortsatt åpne, slik saken foreløpig er opplyst i media:

Frifinnelse: Allmennheten vet fortsatt ingenting om bakgrunnen for knivstikkingen. Det er eksempelvis fortsatt ikke grunnlag for å avvise nødverge. Vi vet heller ikke nok til å utelukke at det har vært psykoser hos siktede inne i bildet. Hvert av disse grunnlagene kan lede til at en drapssiktet blir fullstendig frifunnet.

Domfellelse for kroppskrenkelse eller kroppsskade: Drap forutsetter at siktede tok livet av de fornærmede med hensikt, eller iallfall holdt det som sannsynlig at de ville kunne miste livet (drapsforsett). I motsatt fall vil saken fortsatt kunne ende med domfellelse, men da etter de vesentlig mindre alvorlige lovparagrafene om kroppskrenkelse eller kroppsskade.

Uaktsomt drap: Dersom drapsforsett mangler, vil et alternativ kunne være dom for uaktsomt drap. Dette er stadig en vesentlig mildere bestemmelse enn en regulær drapsdom.

Forsettlig drap: Hvis retten skulle konkludere med at det forelå drapsforsett, vil det til slutt oppstå spørsmål om det forelå skjerpende omstendigheter, eksempelvis om handlingene var planlagt (overlagt) eller ikke.

Mulig «ulovlig ervervet bevis»

Et tidlig politiavhør normalt kunne få stor betydning i en senere rettssak. EMK-bruddet ved avhøret i Kristiansand vil imidlertid gjøre det vanskelig for påtalemyndigheten å bruke dette avhøret i en senere sak mot 15-åringen.

Forsvarer fikk eksempelvis ikke stilt oppfølgingsspørsmål, som ofte vil nyanserer eller endog beriktige andre opplysninger i avhøret. Det kan dessuten tenkes at forsvarer av helsemessige årsaker ville rådet 15-åringen til å vente med avhør til etter den psykiatriske undersøkelsen.

På denne bakgrunn vil det eksempelvis nå kunne bli aktuelt for forsvarer å forsøke å få hele avhøret avskåret som et «ulovlig ervervet bevis», altså at avhøret i sin helhet ikke skal være tillatt å bruke av domstolen.

På denne bakgrunn vil det eksempelvis nå kunne bli aktuelt for forsvarer å forsøke å få hele avhøret avskåret som et «ulovlig ervervet bevis», altså at avhøret i sin helhet ikke skal være tillatt å bruke av domstolen.

Dersom domstolen ikke avviser beviset, vil det uansett kunne bli vanskelig for aktor å overtale straffedomstolen til å legge særlig vekt på det som står i avhøret.

Muligheten til å få et «tidlig avhør» av siktede uten disse problemene, er dessuten nå spolert for alltid. Det kan dermed også hevdes at politiet allerede har skadet etterforskningen og oppklaringen av saken.

 

Av advokat Carl Bore, partner i DALAN advokatfirma DA

 

hits