Nerdrum slipper fengsel - grunnen er hemmelig

Kunstneren Odd Nerdrum er dømt til å sone ett år i fengsel. Dommen er alvorlig og gjelder grovt skattesvik ved at han unnlot å innberette sju millioner i inntekt fra malerisalg.  

Nylig ble imidlertid Nerdrum benådet av Regjeringen, melder Dagens Næringsliv. Det betyr at han likevel slipper fengselsstraffen sin. Men begrunnelsen for benådningen er hemmelig.

Likhet for loven. Likhet for loven følger av Grunnloven § 98 og er en grunnpilar i enhver rettsstat. Det undergrave borgernes tillit til myndighetene og respekten for loven hvis noen slipper straff for forbrytelser de fleste straffedømte må betale dyrt for.

Det skal svært mye til for å bli benådet. Av de totalt 10.411 som i 2010 ble idømt fengselsstraff, ble tjue benådet. Regjeringens benådningsadgang etter Grunnloven § 20 er ment som en ren «sikkerhetsventil» for å hindre de verste utslag av straffeloven. Bare hvor fengsel blir en helt ekstraordinær påkjenning for domfelte, er det aktuelt å vurdere benådning.

DN-avsløringen i 2005. Det har til ulike tider blitt hevdet at benådningsreglene misbrukes for å frigi kriminelle som egentlig skulle sittet i fengsel.

I 2005 avslørte Dagens Næringsliv at to erfarne og meritterte helsepersonell - en psykiater og en psykolog - i stor skala hadde solgt falske legeattester til kriminelle som søkte benådning, behagelige soningsforhold og liknende. De to ble senere dømt til 2,5 års fengsel og fratatt lisensen.

Den ene av «kundene» var en straffedømt kunsthandler. Han hadde tidligere fått avslag på benådning, men lyktes med bistand fra sine nye «hjelpere». Benådningen av kunsthandleren var som vanlig hemmeligstemplet, og Justisdepartementet avslo tre ganger DNs innsynsbegjæringer. Senere ble altså psykiateren og psykologen dømt til strenge fengselsstraffer.

Treholt-saken. Den saken gjaldt altså korrupsjon. En annen kjent «skandalesak» er benådningen av spiondømte Arne Treholt den 3. juli 1992. Da hadde han sonet under halvparten av fengselsstraffen sin. Kritikerne hevdet her at Brundtland-regjeringens benådning var partipolitisk motivert. Jusprofessor Fleischer mente at flere av statsrådene som stemte for benådning, kunne være inhabile grunnet vennskaps- eller kollegaforhold til den spiondømte, og legene som anbefalte benådning kjente visstnok Treholt-familien eller hadde engasjert seg politisk for Arne Treholt. Høyre-leder Kaci Kullmann Five var «rystet» over det hun mente så ut som en særbehandling av Treholt i slike saker. VG skrev på lederplass at «Justisministeren oppnevnte ikke andre og uavhengige leger til å vurdere opplysningene til Treholts egne, privatoppnevnte leger. Deres habilitet er trukket i tvil. I tillegg kan upartiskheten trekkes i tvil for flere av de statsråder som deltok ved benådningen. En kan spørre om vurderingsevnen til en statsråd som ikke stillferdig melder avbud når det er tale om å benåde en mangeårig venn.»

Benådningen var altså begrunnet med at Treholts helse var for dårlig til å sone. I ettertid har Treholt hatt stor suksess som investor i utlandet.

HJEMME: Treholt i sitt mangeårige hjemsted på Kypros.

Taushetsplikt og transparens. Folk flest får altså ikke vite hvorfor kunstmaler Odd Nerdrum er blitt benådet når han egentlig skulle ha sonet ett år i fengsel. Begrunnelsen er hemmeligstemplet og unndratt offentlighetens søkelys.

Transparens er en grunnstein i en velfungerende rettsstat. Ting vil stort sett gå rett for seg hvis makthaverne vet at de kan kikkes i kortene. I lys av at benådningsinstituttet altså kan misbrukes, er det problematisk at grunnlaget for benådning er undergitt full taushetsplikt etter offentlighetsloven og forvaltningsloven § 13.

Denne taushetsplikten, som omfatter «noens personlige forhold», har gode grunner for seg: Personlige helseopplysninger er sensitivt og noe offentligheten i utgangspunktet ikke har noe med.

Dette stiller seg imidlertid annerledes i straffesaker, hvor utgangspunktet er at vedkommende har «brutt samfunnskontrakten». Ved grove lovbrudd som kvalifiserer til fengsel - samfunnets strengeste reaksjonsform, er saken ikke lenger en privatsak men vedkommer allmennheten. Det er derfor det offentlige griper inn, arresterer, etterforsker o l. Videre er rettssaker og dommer generelt offentlige selv om de ikke sjeldent omtaler svært personsensitive forhold som for eksempel helseopplysninger.

Nerdrum-saken. Etter det som er kjent i media, foreligger ingen spesiell grunn til å hevde at benådningen av Nerdrum er uriktig, men det er likevel beklagelig at lovverket hindrer innsynet i begrunnelsen og i dokumentene benådningen av Nerdrum bygger på.

Også konkrete forhold ved saken kan tilsi at benådningsgrunnlaget burde vært offentlig. For det første er saken alvorlig. Når Nerdrum unnlot å innberette sju millioner kroner i inntekt, betyr det at staten gikk glipp av om lag 3,5 millioner skattekroner. I den rettskraftige lagmannsrettsdommen heter det at «Overtredelsene er begått på en utspekulert måte som har gjort det vanskelig og tidkrevende å avdekke forholdet. Både varigheten og gjennomføringsmåten viser at Nerdrum har hatt et fast forsett om å unndra store inntekter fra beskatning». Retten konkluderte videre med at hans helsetilstand ikke påvirket hans forståelse av skatteplikten: «Lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at Nerdrum har handlet forsettlig, og utelukker at hans psykiske lidelse har hatt noen betydning for hans forståelse av utbetalingene og skatteplikten», heter det i dommen.

SLOTTSEIER: Ved utgangen av 2012 ble Nerdrum ansett å vært god for minst 80 millioner kroner, og eide bl a dette franske slottet - Chateau de Banlieue - i utkanten av Paris.

For det andre har rettsapparatet allerede vurdert at Nerdrums helsesituasjon ikke tilsier at han skal slippe fengsel. Ifølge lagmannsrettsdommen er Nerdrum plaget av Tourettes syndrom, som han har hatt siden barndommen. Etter en sammenlikning med liknende høyesterettssaker, avslo domstolen å gjøre hele Nerdrums straff på ett år og åtte måneder fengsel betinget. Kun 8 måneder ble gjort betinget. («Betinget» = skal ikke sones.) Dette har altså med likhet for loven å gjøre.

Det sitter mange i norske fengsler med til dels store helseproblemer uten at de benådes og slipper ut før tiden.

For det tredje følger det dermed også av dommen at vesentlige helseopplysninger om Nerdrum allerede er offentliggjort.

For det fjerde er det ikke bare domstolene som har konkludert med at Nerdrums helse ikke er alvorlig nok til å slippe soning. Nerdrums etterfølgende benådningssøknad ble nemlig først avslått av Justisdepartementet, som således også mener at Nerdrum ikke har gode nok helsemessige grunner til å benådes, sammenliknet med andre søkere av benådning.

Det har dermed desto større interesse å se begrunnelsen for at Regjeringen har vurdert dette annerledes.

For det femte skal det, meg bekjent, i motsetning til i Treholt-saken ikke foreligge spesielle partibånd e l mellom Nerdrum og regjeringsmedlemmene som benådet ham, men det er likevel egnet til å svekke borgernes tillit til prosessen at Nerdrums forsvarer vitterlig er stortingsrepresentant (vara) for det dominerende regjeringspartiet Høyre.

For det sjette er det av generell offentlig interesse hvem legen eller legene som skrev Nerdrums legeerklæringer er, ref historikken med legeerklæringer i 1993 og 2005 som ble trukket i tvil.  

En del vil si det er en overdrivelse å spørre om systemet særbehandler en internasjonal kunstner og andre privilegerte nordmenn foran «menigmann», men tanken blir uvegerlig tenkt rundt omkring. Full åpenhet om benådningsgrunnlaget ville ha satt en stopper for spekulasjon i denne retning.

Hvorvidt Nerdrums helse har forverret seg i ettertid, eller om det foreligger andre forhold, blir, sett fra allmenhetens ståsted, en spekulasjon. Det er heller ikke kjent hvorvidt en eventuelt ny helsemessig svekkelse er tilstrekkelig til å begrunne benådning. Mangelen på innsyn i saken er uansett uakseptabel.

Forvaltningsloven er for tiden under revidering. Saken belyser et punkt i taushetsplikten som absolutt bør revurderes.

hits