hits

Dømt til fengsel for uthenging på sosiale medier

kommentarer

Det er grunn til å advare mot «naming and shaming» i media. Før helgen ble en person dømt til 75 dagers fengsel for «privat rettshåndhevelse» på sosiale medier.

Av Carl Bore, advokat (H) og partner i Dalan advokatfirma DA

Det er så forkastelig: Menn, for det er særlig menn, som voldtar, beføler kjønnsorganer og bruker sin posisjon som filmregissør eller leder til å tiltvinge seg sex eller til å seksuelt trakassere.

#Metoo-debatten, som startet med sexskandalene rundt den mektige Hollywood-produsenten Harvey Weinstein, ruller nå også over Norge. Forrige helg ble den antent ved Aleksander Schaus tvitring av 24 grove hendelser i Medie-Norge.

SKAPTE FLODBØLGE: Slik bidro Aleksander Skau til en flod av nye beskyldninger og berettelser om trakasseringer i og utenfor Medie-Norge.

Bør mennene identifiseres? Skjelettene, episodene og berettelsene om trakassering, velter nå ut i offentligheten i årets trolig viktigste debatt. Men bør mennene også identifiseres med navn og bilde, uthenges i medienes gapestokk til spott og spe og advarsel for alle?

Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen er blant dem som vil dra debatten videre og få opp navn. Det er menneskelig: Slike individer vil man i bunn og grunn alt vondt. De bør etterforskes, straffes og settes bak lås og slå, der det er riktig.

Men «naming and shaming» i mediene før sakene er klarlagt, er det grunn til å advare mot. Og det er et sunnhetstegn at mediene nå tenker seg om.

Forkastelige handlinger. Før helgen falt en dom i Kongsberg tingrett om et lignende tilfelle. Tiltalte hadde her lagt ut Youtube-videoer med fullt navn og bilde på fem personer. Videoene fikk voldsom spredning. Det fremgikk av videoene at de fem kunne mistenkes for grooming av barn gjennom internett, altså helt forkastelige handlinger i og for seg.

Formålet med uthengingen i videoene var aktverdig nok: Å straffe de fem mennene.

I ettertid viste det seg imidlertid uheldig å felle denne «Youtube-dommen» før sakene var etterforsket av politiet. Av de fem sakene, endte det kun med reaksjon i to av sakene, hvorav én lagmannsrettsdom og ett forelegg. I en tredje sak var det ikke grunnlag for etterforskning. De siste to sakene ble etterforsket, men henlagt.

75 dagers fengsel for Youtube-outing. «Uheldig» er egentlig mildt sagt, for videoene fikk alvorlige konsekvenser for de involverte. Tiltalte som la ut filmene, ble dømt til 75 dagers fengsel, hvorav 30 dager ubetinget. I dommen heter det blant annet at:

«Som nevnt fikk publiseringen dramatiske konsekvenser. (...) Tiltalte forklarte i avhør at da filmen av A lå ute i ca. et døgn ble den delt over 17 000 ganger. B forklarte at den siste publiseringen av filmen av ham på Youtube hadde 2,5 millioner visninger. (...) Denne saken viser hvor store ringvirkningene av slik publisering på internett kan bli.»

En av dem ble

«angrepet av en mann med balltre og slått i kjeven. Ved en annen anledning ble han truet av en mann som holdt en revolver mot hodet hans og sa at han burde vært død. (...) Han forklarte at han i en episode var så langt nede at han ønsket å avslutte livet sitt. Han har flyttet utenlands fordi det ble vanskelig å bo i Norge. Han er redd, og ser seg hele tiden over skulderen. (...) Hans ekskone har hatt hærverk på bilen sin utenfor huset. For datteren hans gikk det hardt utover hennes skolegang.»

I nevnte lagmannsrettsdom, den der den ene altså ble domfelt for grooming (LF-2016-106879), uttrykte retten

«sterk misbilligelse overfor denne form for privat rettshåndhevelse med påfølgende offentliggjøring på ulike nettsider - før saken er blitt etterforsket av politiet og saken eventuelt iretteført for domstolene».

 OUTET PÅ YOUTUBE: Bildet viser hvordan domfelte filmet og eksponerte personer mistenkt for grooming. (Her tilføyd sladd.)

Gapestokkenes tid er forbi. Dette handler ikke om å bagatellisere handlinger til mulige seksualovergripere. Det handler om at befolkningen hverken skal eller kan gjøre jobben som politi og domstol. Politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen i Buskerud har sagt det slik:

«Gapestokken tilhører en forgangen tid, det hører ikke hjemme i 2016. Vi må huske på at vi lever i en rettsstat, folk er uskyldige til de er domfelt.»

Det gjenstår å se om Kongsberg tingretts dom blir anket, og hva utfallet av en eventuell ankesak blir.

"Fuck you rapist bastard" - outet som voldtektsmann. En rykende fersk dom fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD), Egill Einarsson mot Island, avsagt 7. november, kan imidlertid tyde på at tingrettsdommen er korrekt.

Bakgrunnen var at Einarsson på en åpen Instagram-profil ble outet som voldtektsmann. Et bilde av Einarsson ble publisert med et opp ned-kors på pannen og teksten «Fuck you rapist bastard» over bildet. En uke tidligere hadde etterforskning av to voldtektsanklager mot Einarsson blitt henlagt på grunn av manglende bevis.

"FUCK YOU RAPIST BASTARD": Dette skal være Instagram-posteringen som krenket personvernet til Egill Einarsson, her avbildet.

Einarsson krevde senere straff og erstatningsansvar for innehaveren av Instagram-profilen, men fikk ikke medhold i de islandske domstoler. Einarsson reiste da sak for EMD med påstand om at dommene krenket hans personvern etter EMK artikkel 8, og Einarsson vant i EMD: Angrepet på Instagram var ikke vernet av ytringsfriheten.

EMD la vesentlig vekt på at posteringen inneholdt anklage om et alvorlig straffbart forhold, voldtekt, som det ikke forelå bevis for. Etter sikker EMD-praksis krever alvorlige anklager et solid faktisk bevisgrunnlag.

Dommen er imidlertid også interessant fordi Einarsson vant i EMD til tross for at han er en kjent mediepersonlighet på Island, og dessuten i forkant hadde gått ut med friske og provoserende medieutsagn om voldtektsanklagene. EMD skriver:

«When [Einarsson] appeared in the aforementioned newspaper interview and employed provocative, if not derogatory, comments about others, including the girl who had accused him of sexual violence, he launched a public debate and should, moreover, have known that his comments would result in strong reactions from those who strongly disliked his abovementioned views».

Relevant også i Norge. Dette er også relevant for norske forhold: Mange av historiene som nå sirkulerer i mediene og på sosiale medier, gjelder nettopp svært kjente personer hvorav flere også kan ha kommet med «hårete» uttalelser om forholdet til det annet kjønn, mv.

Men dette er altså ikke nok til å legitimere publiseringen av grove anklager som ikke kan dokumenteres. Bevisføringsplikten er i prinsippet den samme for nasjonale medier som for enkeltpersoner som henger ut andre på sosiale medier.

#metoo #stilleforopptak